Evangeliet om Jesu seier over synd og død har en over 2000 år gammel historie. Mange som vil si at budskapet er utdatert og ikke svarer på utfordringene i et moderne samfunn. Realiteten er at evangeliets budskap er mer aktuelt enn noen gang.
Tekst: Terje Dahle
Vi lever i et samfunn der vi hyller supermennesket som klarer det utrolige og stadig flytter grenser for menneskelig prestasjon. Denne kulturen kalles prestasjonssamfunnet, og mediaer flyter over av stoff om hva denne prestasjonskulturen gjør med oss. Noe av det som beskrives er at det skapes høye idealer som tar bort hverdagsgleden og undergraver tilliten til at noe er godt nok.
For kristne er denne kulturen en utfordring og en mulighet. Utfordringen ligger i at mange kristne blir så preget av den kulturen vi lever i at vi ikke ser Guds svar for oss selv og menneskene rundt oss. Vi blir en del av problemet, og blir tause i å vise veg for folk. Men evangeliet er godt nytt i møte med konkurransen, sammenligningen og nederlagene denne kulturen innebærer.
Evangeliet er at vi som menneskehet er bankerott, ubrukelig og innkrøkt i oss selv i møte med den hellige og fullkomne Gud. Men at Gud selv kom til jord og ryddet opp i elendigheten ved at Jesus Kristus levde et fullkomment liv på jord og forsonte Gud med oss. Guds straff over synd (løgn, korrupsjon, feighet, svik, umoral) ble gjort opp da Jesus døde på korset, og resultatet ble Guds tilgivelse og forsoning. Dette skjedde uavhengig av vår innsats og prestasjon. Paulus skriver i sitt andre brev til Korinterne at:
Alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. (2 Kor 5,18-19).
Når vi omvender oss til Gud og i tro til Jesus gjør ham til Herre, erfarer vi Guds frelse som innebærer tilgivelse, forsoning og kraft til å leve et nytt liv.
Jesus har gitt oss forsoningens tjeneste, og det handler om hva Jesus har prestert. Forsoningens tjeneste flytter fokus fra oss og over på Gud. Det er gode nyheter i vår prestasjonskultur. Etterfølgere av Jesus har derfor kommet ut av å bruke andre som målestokk på eget liv. Jesus har ført oss fra døden til livet, fra press, jag og sammenligning til et liv i hans nåde der vi er takknemlig for det han har gjort. Og når vi ser hva forsoningen i Jesus Kristus betyr, blir vi folk som både lever og taler om forsoningen i Jesus.
Fordi samfunnet vårt er så prestasjonsfokusert, tror vi evangeliet har gode kår i landet vårt. Evangeliet om Jesu nåde og seier på korset reiser opp de som har mislyktes, løser folk fra selvopptatthet og samler folk under en Herre; Jesus Kristus. Derfor vil du i dette nummeret av FOLK lese flere artikler som berører dette temaet. Kristine Sandvik og Kristina Ladstein beskriver i sine artikler hvordan prestasjonskulturen oppleves, og viser en veg ut av det som er befriende. Håvard Kjøllesdal skriver om hvordan nakenhet og intimgrenser blir satt under press der den grenseoverskridende kulturen får fritt spillerom på nettet, men at valget ikke er nakenhet eller burka, men å leve et liv i rettferdighet og sunn gudsfrykt. Norleif Askeland og Erling Thu skriver om at vi som tror på Jesus har en ny identitet i ham. Det gjør noe med vår selvrespekt og vår måte å se på verden på. Kjartan Ørnes skriver om hvordan bibelens verdensbilde er et vi – et fellesskap, og at det er Guds svar for at vi ikke skal gå oss fast i oss selv. Du vil også lese historien om Joel Edvinson som har erfart å gå fra forakt og destruktivitet til et liv med selvrespekt der han selv er til hjelp for mange. Vi har også et intervju med Randi og Thomas Kvalheim som forteller sin historie om hvordan de fikk en ny forståelse av hva livet med Jesus er når de fikk del i evangeliet. Jesus er Herre, og evangeliet er for alle uansett livssituasjon. Vi tror at denne utgaven av bladet FOLK kaster lys over vår kultur og hvor aktuell Jesus Kristus er nettopp i vår del av verden.
God lesning!
(Terje Dahle er ansvarlig redaktør i bladet FOLK. Teksten er publisert i FOLK 3-2016.)